Bøker, bøker, bøker...

Gleden av å bli tatt opp av et forlag kan ikke undervurderes. Den dagen jeg endelig fikk telefonen om at Liv forlag gjerne ville gi ut boka mi (MIN BOK!!!) endte jeg med å vandre barbent ut i sommersolen og sette meg sjokkert i gresset. Der gikk sjokket raskt over til gledesrus og samtlige av venner og familie som hadde vært med på denne prosessen ble raskt ringt. Etter dette fulgte et halvtår med redigeringer, renskrivinger og språkvask som til slutt førte til at boka ble bedre enn den noengang hadde vært. Derfra gikk det fort. Grafisk design har ikke jeg så mye med å gjøre, men en av mine bestevenner designet coverbildet for meg, og den prosessen husker jeg godt! Uansett satt jeg plutselig der med min egen bok i hendene. Det vil si, jeg valgte å hente bøkene mine selv, alle eskene som var satt av til meg. Jeg kunne jo ikke vente på levering!

Så da skulle jo det magiske skje. Bøkene skulle fly ut av eskene mine til mine kjente og kjære og forlaget skulle være fornøyd med deres salg. Og en del bøker fløy avgårde, det må sies. Men jeg sitter nå her enda med en haug med bøker igjen. Og den er ikke akkurat utsolgt hos forlaget. Så hva skjedde? Er boka dårlig? Det er visst delte meninger på dette i anmelderbransjen. I Gjengangeren sommeren i fjor ble boka dømt veldig ned for å være voldelig og poengløs. En anmeldelse som faren min klaget skriftlig på fordi han mente den var mangelfull. Han var forsåvidt ikke den eneste som mente dette i følge menneskene som har stoppet meg i butikker og på gaten senere for å snakke om dette, jeg forholder meg selvfølgelig kul og nøytral. 

Men så dukket en annen anmeldelse opp. På Bokvrimmel, en anmelder blogg. Hun elsket historien min og håpet at jeg kom til å skrive mer. Hvilket jeg selvfølgelig gjør, men... jeg begynner å miste litt piffen. Hva er vitsen med alle disse timene med jobbing hvis ingen er interessert? Men noen er jo det. Faktisk er mange det. Men ikke alle kjøper. Dette har jeg erfart på signeringer. Der føler jeg meg plutselig litt som en selger i en bod langs kjøpesenter gangen eller kanskje til og med en tigger ute. Mange tør ikke se meg i øynene for de er redde for at de da må stoppe og kjøpe. De går fort forbi og later som de ikke ser meg. Noen kommer bort og slår av en prat, men går uten bok. De tar det veldig seriøst, dette med bokkjøp. Som om det er en massiv investering. Ikke misforstå meg, som en som lever på veldig lite penger i måneden ser jeg jo at for noen er det en stor investering, men etter antrekk, tilbehør og alder å dømme på mange av de som har valgt å gå videre uten bok ville det ikke vært det for dem. Så hvorfor er de så betenkte? Har vi rett og slett blitt sånn at vi må se navnet på en kjendis på forslaget eller i det minste navnet på et stort forlag? Er det skummelt å ta sjansen på noe lokalt? De store forlagene syns visst det. Jeg var i snakk med flere av dem før jeg fant Liv forlag. Det var stor enighet om at manuset mitt var interessant og historien spennende, men de kunne ikke ta den økonomiske sjansen på noen som var ukjent og hadde en nisje bok. Og jeg er visst ikke den eneste som får den responsen. 

Det er jo litt synd, at bare de store navnene skal få lov til å være store. At bare de som allerede selger mye skal få selge mer. Det er ikke lett å bli sett som en ny forfatter og spesielt ikke i dette markedet der bare det kjente er godt nok. Jeg har åpnet øynene litt for dette etter at jeg ble en liten fisk i et stort hav selv og lest litt ukjente, norske bøker og jeg må si jeg er ikke skuffet. Jeg er glad for at jeg har tatt sjansen. Så her er en liten oppfordring til dere tvilere, dere som sitter på pinnen og ikke vet om dere skal risikere å kjøpe en bok av en ukjent forfatter; gjør det. Og nei, det trenger ikke å være min bok. Gå på Liv forlag sine nettsider eller et annet lite forlag og se på titlene. Les litt på hva de inneholder. Det kan være en bok der som appellerer til nettopp deg. 

Og til dere som ikke har kjøpt min bok enda, men som sitter og lurer; en uant mengde eksemplarer sitter og venter på dere i klesskapet mitt, så bare si i fra!